Forskjeller og likheter mellom propikonazol og cyprokonazol
Kjerne fellestrekk
Til tross for at de er forskjellige forbindelser, deler begge soppdrepende midler det samme primære biokjemiske målet: de hemmer C14 -demetylase, et nøkkelenzym i ergosterolbiosyntesen. Denne forstyrrelsen kompromitterer soppcellemembranens integritet, og undertrykker til slutt mycelvekst og sporespiring.
2. Systemiske egenskaper
De er svært systemiske og viser ambimobil translokasjon i planten. Etter påføring via bladspray eller rotopptak, absorberes disse forbindelsene lett og kan bevege seg toveis (både akropetalt og basipetalt) gjennom xylem og floemet.
3. Målsykdomsspektrum
Effektiviteten deres er først og fremst mot sopppatogener i Ascomycota- og Basidiomycota-fyla, inkludert sykdommer som pulveraktig mugg, rust, *Rhizoctonia* skjedeskimmel og epleskorper. Spesielt er de ineffektive mot Oomycete-patogener som de som forårsaker dunmugg.
4. Plantevekstreguleringseffekt
En sekundær fysiologisk effekt av begge er mild inhibering av gibberellinbiosyntese i planter. Ved forhøyede påføringsmengder kan dette vise seg midlertidig som redusert internodeforlengelse eller stunting.
Hovedforskjeller (tabellsammenligning)
|
Sammenligningsdimensjoner
|
Propikonazol
|
Cyprokonazol
|
|
Kjemisk struktur
|
Kjemisk navn: 1-[2-(2,4-diklorfenyl)-4-propyl-1,3-dioksolan-2-ylmetyl]-1H-1,2,4-triazol
Strukturell funksjon: Inneholder en heterosyklisk dioxolan-ringstruktur. |
Kjemisk navn: 1-(4-klorfenyl)-4,4-dimetyl-3-(1H-1,2,4-triazol-1-ylmetyl)pentan-3-ol
Strukturell funksjon: Har en pentanol alifatisk kjedestruktur uten heterosykkel (bortsett fra triazolgruppen). |
|
CAS-nummer
|
60207-90-1
|
94361-06-5
|
|
Spektrum av kontroll vekt
|
Demonstrerer sterkere aktivitet mot sykdommer forårsaket av Basidiomycota-sopp, slik som risskjedeskimmel, skarp hveteflekk, bananbladflekk og peanøttbladflekk. Det gir også en viss grad av effekt mot Ascomycota-sykdommer som meldugg og epleskorper.
|
Viser overlegen effekt mot sykdommer forårsaket av Ascomycota-sopp, inkludert hvetepulver, epleskurv, pæreskorper og bønnerust. Effektiviteten mot basidiomykotasykdom er generelt litt svakere sammenlignet med propikonazol.
|
|
Egnede avlinger
|
Har et bredt bruksområde og brukes først og fremst på kornavlinger (som ris, hvete, mais), bananer, peanøtter og grønnsaker.
|
Bruken er mer fokusert på kornavlinger (hvete, bygg), frukttrær (f.eks. eple, pære), belgfrukter og sukkerroer.
|
|
Fytotoksisitetsrisiko
|
Den har en relativt sterkere planteveksthemmende-effekt. Påføring under sensitive vekststadier som frøplante-, blomstrings- eller ungfruktstadier kan føre til plantevekst, bladkrølling eller misdannelse av frukt. Derfor er streng konsentrasjonskontroll viktig.
|
Den har en mildere planteveksthemmende-effekt og har lavere risiko for fytotoksisitet. Følgelig kan den brukes i sensitive avlingsutviklingsperioder, for eksempel stengelforlengelsesstadiet i hvete eller ungfruktstadiet i frukttrær.
|
|
Fysisk-kjemiske egenskaper
|
Den har et relativt høyere damptrykk (0,13 mPa ved 20 grader) og sterkere flyktighet, noe som bidrar til god feltomfordelingsevne. Dette gjør den godt-egnet for sprayapplikasjoner rettet mot baldakinsykdommer.
|
Den viser litt høyere vannløselighet (100 mg/L ved 20 grader), noe som muliggjør raskere systemisk opptak og translokasjon i planten. Denne egenskapen gjør den spesielt egnet for påføringsmetoder som frøbehandling eller gjennomdykking av jord for å håndtere jord-bårne eller frøbårne-sykdommer.
|
|
Vanlige doseringsformer
|
Emulgerbart konsentrat (EC), suspensjonskonsentrat (SC) og emulsjonsolje i vann (EW), primært brukt til sprayapplikasjoner.
|
Vann-dispergerbar Wranule (WG), Wlowable Concentrate for Weed treatment (FS) og Suspension Concentrate (SC), egnet for både sprøyting og frøbehandling.
|
|
Rester og intervall før-høst
|
Den har en moderat restperiode. Det anbefalte før-høstintervallet (PHI) for kornavlinger er vanligvis 7–14 dager.
|
Den har en relativt kortere restperiode. Anbefalt PHI er omtrent 5–7 dager for kornavlinger og 10–15 dager for frukttrær.
|
Søknadsanbefalinger
1. For å bekjempe risslire eller bananbladflekk, anbefales propikonazol fortrinnsvis på grunn av sin overlegne effekt mot disse sykdommene.
2. For å kontrollere hvetepulver eller epleskurv er cyprokonazol det foretrukne valget, og gir høyere påføringssikkerhet.
3. Under sensitive avlingsstadier som frøplante eller blomstring, bør bruk av propikonazol unngås; cyprokonazol kan vurderes som et alternativ.
4. Begge midlene har en betydelig risiko for å fremme soppresistens. Det anbefales å rotere eller tank-blande dem med soppdrepende midler med forskjellige virkemåter, for eksempel azoksystrobin eller mankozeb.
5. Når en sterkere helbredende effekt er nødvendig for eksisterende infeksjoner, er cyprokonazol vanligvis det bedre alternativet på grunn av dets forbedrede terapeutiske og utryddende egenskaper.
6. For bred-forebyggende beskyttelse eller ved håndtering av et bredere utvalg av avlinger og sykdommer (f.eks. bananbladflekk, risskjedeskimmel), tilbyr propikonazol bredere anvendelighet.
